Med mitt telefonabonnement har jeg så og si ubegrenset antall ringeminutter inkludert i månedsprisen. Eneste jeg blir fakturert utenom, er samtaler til spesialnummer. I dagens samfunn er nesten hvert eneste nummer til kundeservice av typen spesialnummer. Telenor har 05000, Nextgentel har 07979, Netcom har 05050, RiksTV har 0959, og så videre. Dette innebærer at jeg alltid må betale litt ekstra utover den faste månedsprisen, noe som irriterer meg litt. Etter litt flittig søk på nettet, kom jeg over en gammel nettside med mange alternative telefonnummer. Siden var ikke tilgjengelig lengre, men etter litt leting, fant jeg ut at de hadde opprettet en ny side, www.tlfnr.com. Her kan man søke blandt 181 alternative telefonnummer, og man kan selv legge inn eventuelle nummer man har. Jeg lister noen av de jeg selv har lagret:
- Telenor Kundeservice – 22 30 50 00
- NetCom Kundeservice – 23 88 80 00
- RiksTV Kundeservice – 22 88 37 90
- NextGenTel Kundeservice Privat – 55 52 79 79
Postet under: Hverdagsliv - Samfunn
Jeg husker jeg leste en artikkel for en stund tilbake, som omhandlet prikkbelastning av førerkort i forbindelse med taxisjåfører. Dersom en taxisjåfør ble tatt i en fotoboks, og hadde så mange prikker fra før, at lappen hadde røket, kunne de få en hvilken som helst annen taxisjåfør til å skrive under på at det var han som kjørte bilen. På denne måten kunne man unngå å miste lappen – selv om man i praksis hadde flere prikker enn man skulle. Dette kunne også “vanlige” folk dra nytte av. Nå vet jeg ikke om denne ordningen er “fikset”, slik at det ikke lenger er mulig, men uansett fikk jeg et fint inntrykk at prikkbelastning ikke helt fungerte slik det var ment.
Ordningen med prikkbelastning ble innført i januar 2004. Trafikkmyndigheter og politikere gikk da ut og sa at prikkbelastningen av førerkort ville gi en nedgang i drepte og skadde i trafikken på 30 prosent. Dette var i 2004. Hva har skjedd siden da? I følge en artikkel jeg leste i TU for ei uke siden, har Sintef i Trondheim foretatt en evaluering for perioden 2004-2007, og har konstatert at det i perioden ikke har vært noen merkbar nedgang i veitrafikkulykkene.
Ordningen med prikkbelastning ser derfor ikke ut til å ha noen mening (riktignok dersom man ser bort i fra at man får prikker da – for de som liker prikker). I følge Trygg Trafikk, brukes det årlig rundt 28 milliarder kroner i forbindelse med veitrafikkulykker. Det ville være fullt mulig på sikt å få ned trafikkulykkene med 85-95 prosent om vi ønsker det (4-felts motorvei E-18 i nordre Vestfold har oppnådd dette). Vil man lage trygge veier, må man satse på å lage trafikksikre veier, med god og rask fremkommelighet. Politi, bøter, informasjon, 30 km/t fartsgrenser og fartsdumper vil bare forebygge – ikke senke tallene.
Det er mange som lever godt på de 28 millarder kronene som årlig blir brukt i forbindelse med trafikkulykker. Disse ønsker selvsagt ikke at ulykkene skal gå ned, for da mister de arbeidsplasser. Det virker som at noen mener sikre arbeidsplasser er viktigere enn nedgang i trafikkulykker. Sverige har jobbet mye med dette med sikre og gode veier, og er nå det landet i verden som har nest minst dødsulykker per 100 000 innbygger på sine veier (kun Malta har et bedre resultat).
Gode veier gir får ulykker. Farten har som kjent liten betydning – det er bråstoppen og tøffe sideslenger som er farlig. Biler er idag så sikre som det er praktisk mulig å få dem – så nå er det opp til veimyndigheten å ta stafettpinnen videre!
Postet under: Frustrasjoner - Samfunn
Noen som la merke til artikkelen i Bergens Tidene Mandag 25.05.09 (både på nettet og i papirutgaven) hvor de skrev at “Bosset fra Vest skal til Sverige”? Da jeg hentet avisen i postkassen idag, var det overskriften som møtte meg. Videre stod det
Utbyggingen av fjernvarme i Bergen i fare. Den videre utbyggingen av fjernvarme i Bergen kan bli stoppet fordi det ikke blir levert nok boss til forbrenningsanlegget i Rådalen. 3300 lastebillass med boss skal hvert år sendes fra Vestlandet til Sverige. Svenskene har dumpet prisene på forbrenning av søppel.
BKK Varme AS (BKK eier 51%, BIR 49%), som eier forbrenningsanlegget i Rådalen, sitter nå i et dilemma. Anlegget har pr. dags dato en kapasitet på 115.000 tonn avfall i året. Fra 1.juli i år vil det bli forbudt å deponere avfall som kan brennes, og dette førte til at BKK Varme regnet med å få tilgang til en større del av bosset fra resten av Vestlandet. De spyttet derfor inn 700 millioner kroner på nytt anlegg med en kapasitet på 230.000 tonn avfall i året, og skal stå ferdig våren 2010. Da anbudet for boss fra resten av Vestlandet kom på banen, hadde ikke BIR nubbesjangs. Svenskene har kommet bedre ut av finanskrisen enn oss, og stilte derfor med så bra priser at BIR fikk beskjed om at de lå så langt fra de billigste tilbudene at det ikke var aktuelt med forhandlinger en gang.
Anbudene gjelder om lag 90.000 tonn med avfall, og kontraktene har en total verdi på rundt 900 millioner kroner. Å frakte avfallet til Sverige vil kreve over 3300 lastebilturer årlig.
Nå blir ord fattige. Jeg skal være enig i at BIR og BKK ikke akkurat er de billigste her i landet, og at monopolet deres kunne trengt litt konkurranse, men hvor er logikk og sunn fornuft blitt av? BKK Varme svir av 700 millioner kroner i troen på at de skal få inn mer boss. Hva slags markedstaktikk er det? Og hvem kom egentlig på ideen om å sende det til Sverige? “Hei, det er billig hos söta bror! La oss sende noen lastebiler over med boss dit, og brenner det der“. Det kan da umulig være miljøvennlig en plass? Og hva er poenget med fjernvarme om vi brenner det i Sverige? Skal vi legge rør over til Norge da, eh?
Og så kan vi jo spørre oss selv; er det norsk eller svensk miljøregnskap som gjelder når norsk boss blir brent på svensk side? Og hva hvis røyken blåser vestover ved østavind?
Postet under: Politikk - Samfunn