Jeg husker jeg leste en artikkel for en stund tilbake, som omhandlet prikkbelastning av førerkort i forbindelse med taxisjåfører. Dersom en taxisjåfør ble tatt i en fotoboks, og hadde så mange prikker fra før, at lappen hadde røket, kunne de få en hvilken som helst annen taxisjåfør til å skrive under på at det var han som kjørte bilen. På denne måten kunne man unngå å miste lappen – selv om man i praksis hadde flere prikker enn man skulle. Dette kunne også “vanlige” folk dra nytte av. Nå vet jeg ikke om denne ordningen er “fikset”, slik at det ikke lenger er mulig, men uansett fikk jeg et fint inntrykk at prikkbelastning ikke helt fungerte slik det var ment.

Ordningen med prikkbelastning ble innført i januar 2004. Trafikkmyndigheter og politikere gikk da ut og sa at prikkbelastningen av førerkort ville gi en nedgang i drepte og skadde i trafikken på 30 prosent. Dette var i 2004. Hva har skjedd siden da? I følge en artikkel jeg leste i TU for ei uke siden, har Sintef i Trondheim foretatt en evaluering for perioden 2004-2007, og har konstatert at det i perioden ikke har vært noen merkbar nedgang i veitrafikkulykkene.

Ordningen med prikkbelastning ser derfor ikke ut til å ha noen mening (riktignok dersom man ser bort i fra at man får prikker da – for de som liker prikker). I følge Trygg Trafikk, brukes det årlig rundt 28 milliarder kroner i forbindelse med veitrafikkulykker. Det ville være fullt mulig på sikt å få ned trafikkulykkene med 85-95 prosent om vi ønsker det (4-felts motorvei E-18 i nordre Vestfold har oppnådd dette). Vil man lage trygge veier, må man satse på å lage trafikksikre veier, med god og rask fremkommelighet. Politi, bøter, informasjon, 30 km/t fartsgrenser og fartsdumper vil bare forebygge – ikke senke tallene.

Det er mange som lever godt på de 28 millarder kronene som årlig blir brukt i forbindelse med trafikkulykker. Disse ønsker selvsagt ikke at ulykkene skal gå ned, for da mister de arbeidsplasser. Det virker som at noen mener sikre arbeidsplasser er viktigere enn nedgang i trafikkulykker. Sverige har jobbet mye med dette med sikre og gode veier, og er nå det landet i verden som har nest minst dødsulykker per 100 000 innbygger på sine veier (kun Malta har et bedre resultat).

Gode veier gir får ulykker. Farten har som kjent liten betydning – det er bråstoppen og tøffe sideslenger som er farlig. Biler er idag så sikre som det er praktisk mulig å få dem – så nå er det opp til veimyndigheten å ta stafettpinnen videre!

---

Postet under: Frustrasjoner - Samfunn