Eller kanskje det er mangelen på blogg-syndromet som er problemet? Uansett. Da skjedde det. Igjen. Atter en gang.
Ting sklir ut, og det tar evigheter mellom hver oppdatering. Jeg burde skrevet mange flere oppdateringer, og jeg har faktisk endel halvveis påbegynte, som bare ligger her i Wordress-en min. Jeg får kanskje fullført de en eller annen gang i nær fremtid. Eller ikke. Vi får se. Jeg skriver egentlig bare et innlegg for å fortelle at det skjer mye her nede, så det blir lange dager, og lite tid til blogging. Jeg har forøvrig måtte opprette en egen nettside som er tiltenkt oppdateringer i forbindelse med hovedoppgaven og praksisplassen her nede (det er et krav), så den vil hvertfall bli oppdatert med jevne mellomrom — men bare fordi jeg blir tvunget! :-(
Du finner den her -> http://cern.jocke.no/
Postet under: CERN
Nå har jeg klart å skaffe meg en sånn kabel, så jeg kan få overført litt bilder til le Mac. Jeg har ikke tatt noen bilder av ting som skjer på CERN enda, rett og slett fordi jeg ikke har hatt kameraet med meg dit (det har liksom vært andre prioriteter nå i starten — typ fikse papirer, være på møter, og sånne andre, kjedelige ting). Jeg skal ikke love at jeg får tatt noe særlig med bilder derfra før jeg reiser hjem på juleferie, men her er hvertfall noen bilder av plassen jeg bor.
Postet under: CERN
Da har jeg kommet meg i hus, fått igjen sekken min, tatt bussen rett vei (og tilbake igjen), og kommet godt i gang med alt papirarbeidet som må til for å kunne jobbe på CERN. Nå sitter jeg her. I huset. Fuglene kvitrer på utsiden av vinduet. De er sultne. Kjøpesenteret er tom for fuglemat. Det er en tøff verden vi lever i.
Første dagen i det store utland fikk en pangstart. Den opprinnelige planen var at Noen™ skulle hente meg på flyplassen, men diverse omstendigheter førte til at det ikke ble noe av. Det ble derfor til at jeg skulle ta buss. En buss som går rett forbi CERN. Så, jeg satt der og ventet. Og ventet. Og så kom det en buss. Den var merket «Y», noe som var korrekt. Ombord gikk jeg. Bagasjen min rullet litt rundt i bussen siden de hadde hjul, og jeg ble derfor nødt til å sette meg på de. Sekken stod i setet jeg satt i. Plutselig gikk det opp for meg at bussen beveget seg i feil retning — jeg hadde altså tatt rett buss, men feil vei. Jeg gikk av på første stopp, litt forfjamset over at jeg hadde tatt bussen feil vei. Så, mens jeg gikk over fotgjengerfeltet (som egentlig ikke er et fotgjengerfelt for franske bilister — de ser ut til å bare kjøre), føltes det som om jeg manglet noe. Og joda; sekken stod fortsatt i setet på bussen. Flott!
Postet under: CERN