Jau. Da var vi tilbake fra fotballkamp. Mitt livs første fotballkamp på stadion. Og for å være helt ærlig, underbygger det bare mine tidligere meniger om fotball og fotballkamper. Eg kan nå offisielt ansi meg som 100% nada interessert i fotball. Kan godt hende Tromsø-Lyn isje var et prakteksempel på en “spennende” kamp, men the point remains the same.

Så, kort oppsummert; 2 timer med buss til Tromsø. Ultra-kjapp runde med bowling – hvilket var obligatorisk og måtte betales for. Deretter buss til stadion, hvor vi skulle få pizza. Siden militæret har så praktfull god og gjennomført organisering, ble vi ventende ute – i regnet – i ca 45 minutter før vi fikk 1 pizzastykke. Deretter måtte vi bakerst i køen for å få et nytt stykke. Ute i regnet selvfølgelig. Så var det tid for kampen. Vi hadde ståplass. Ute i regnet selvfølgelig. Så ble vi heiende på et fotballag vi egentlig isje heier på, for deretter å se de gå under 0-2 og så få utvist 1 spiller etter 10 minutter. Ganske ironisk.

Uansett. Det var ett høydepunkt i dag da. Uten å gå dypere inn på det, kan det kort nevnes at etter 3 uker i leir med samme kjønn, samt null – 0 – sivilt liv utenfor leiren, hadde eg visse “øyeblikk” i løpet av dagen idag. Tihi :-)

---

Postet under: Frustrasjoner - Militæret