Var i Lakselv en tur idag, endel kilometer fra GP hvor jeg befinner meg for tiden. Tror bildet taler for seg selv.
Postet under: Militæret
Postet under: Militæret
Sitter her og blar igjennom noen av de 5900 bildene jeg har tatt i løpet av førstegangstjenesten så langt. Jeg har nå vært inne i 258 dager, medregnet idag, og føler egentlig at dagene har gått forunderlig fort, spesielt når man sitter å tenker tilbake, tilbake til rekrutten. Tilbake til beretløpet. Tilbake til øvelser. Tilbake til da vi hadde forrige år’s januarkontigent med oss. Tilbake til da vi var urutinerte. Ta for eksempel dette med vasking om morgenen. Før var det opp asap, spise, vaske fra 0645 til 0730. Nå hender det rett som det er at jeg tasser ned til kantina rundt 0650, og i tillegg vasker etter dette.
Uansett, du lurer vel kanskje på hvorfor jeg ikkje har oppdatert bloggen på en god, god stund nå? Hehe. Det har seg slik at jeg ble litt…. hva skal jeg si? “Lei” er vel kanskje ordet som passer best, selv om det blir litt negativt på en feil måte. Å skrive om den samme daglige tjenesten, og å laste opp bilder på en siruptreg nettlinje, har virkelig ikkje vært store motivasjonen til å gjøre noe ut av det. Og de gangene jeg har skrevet at jeg skulle skrive oppdatering i løpet av en perm, så sier det seg selv at jeg prioriterer andre ting når jeg først er hjemme. Så dette må jeg bare beklage.
For de som liker det kort og godt, uten sukker på;
Siden sist jeg skrev noe fornuftig her på bloggen, har vi vært på fjellmarsj, etterfulgt av 12,7mm kurs, ettefulgt av historiens korteste perm på 3-4 dager, etterfulgt av KTS til CR07, etterfulgt av CR07 hvorpå jeg fikk halsbetennelse, etterfulgt av vedlikehold, etterfulgt av påskepermen, etterfulgt av slapp tjeneste med mye kurs/teori/voksenopplæring/jobbsøkerkurs/etc, og nå står et par uker på GP ved døra.
For de som har tid til å drikke en kopp kaffe eller et par-ti glass Cola:
For å dekke alt jeg ikkje har skrevet om her, må vi nok dra helt tilbake til uke 6, nemlig vinterfjellmarsjen. Etter øvelse Barbarossa i uke 5, hadde vi bare helgen på å gjøre oss klar til ei uke på fjellet. Ryktene gikk, “frykten” spredde seg. Ingen så frem til ei uke på fjellet her i Nord – og vi skulle ikkje akkurat gå i nabolaget heller. Neida, vi kjørte først 3-4 timer med buss Nord-Øst mot Finske-grensa (= høyere, kaldere, mer snø), og gikk noen kilometer vekk fra veien, før vi slo leir første natten. Var egentlig greit at vi hadde blitt litt vandt med temperaturen ved å sove i 7-duker på øvelsen uka før – ellers hadde denne natta blitt kald, veldig kald. Dagen derpå hadde vi snøskredleksjoner i første økt, mens etter lunch pakket vi sammen, klar for å ta turen videre – eller rettere sagt – oppover! Turen oppover gikk ut på å bestige en høydeforskjell på 800 meter, med en anslagsvis helling på 40-50 grader (om ikkje mer). Var definitivt den værste delen av turen! Vi slo leir på toppen, mens en av de bedre solnedgangene krøp over himmelen. Nordlyset hadde også sin fremvisning – gjentatte ganger, i varierende form og farge. Et fasinerende og nydelig fenomen! Onsdag kjørte vi ned i en dal, som var så nydelig at man skulle tro det var tatt rett ut fra et eventyr. Solen steikte ned fra den skyfrie himmelen. Norsk natur på sitt absolutt beste! Etter lunch gikk turen videre opp på den andre siden av dalen hvor vi slo leir på toppen. På Torsdagen gikk vi til “enden” av fjellet, hvor vi spiste lunch. Etter en vel fordøyd lunch, gikk turen nedover. Bratt og langt nedover! Vi hadde nok opp imot 40-45 graders helling her også, så det gikk fort unna. Toppen lå rundt 750 moh, mens bunnen av bakken, der vi slo leir for natten, var på rundt 80 moh. Var en ganske så heftig nedoverbakke med bare plankebiter under føttene! Fredag ble vi hentet av busser, og hadde vedlikehold på utstyr før vi tok helgen.
Etter en helg med mye vedlikehold, vask av klær, soving, TV-titting, og det som mer er, stod tre tjenestedager for døren, før det var duket for historiens lengste perm. Disse tre dagene hadde folk diverse ymse tjeneste, mens et knippe utvalgte soldater, meg selv inkludert, hadde blitt plukket ut til å være med på 12,7-kurs. M2 HB er det internasjonale våpentekniske navnet, og er et maskingevær som bruker 12,7 × 99 mm ammunisjon. Dette våpenet er NATO’s standard maskingevær, og er også i bruk i mange andre land.
Desverre rakk vi bare teori-delen på Mandagen. Tirsdag var det planlagt å skyte hele dagen i Blåtind skytefelt, men instruktøren ble syk, så det hele ble kansellert. Vi har fortsatt per dags dato ikkje hatt denne skytinga. Vi fikk prøve litt rødfis under CR07, men thats about it. Kan med stor sannsynlighet glemme den skytedagen før jeg dimmiterer.
Når jeg tidligere skrev at det var duket for historiens lengste perm, var dette en stor, hvit løgn. Permen var på hele 5 dager, reisedager inkludert. I bunn og grunn føltes dette ut som ein “one night stand”. Kom hjem, sov, spiste litt, sa hei og hade, og stakk igjen. Tror faktisk ikkje eg pakka ut av bag’en min engang. Hadde nesten vært bedre å bare droppa permen, blitt her oppe, og heller fått noen dager ekstra på neste perm.
Etter *host* langperm 4 *host*, var det årets NATO-øvelse, Cold Response 07, som stod for døren. Planen var å begynte rett på oppsetting av kommandoplassen i Setermoen leir, men vi blei en dag forsinka grunnet Forsvarets geniale verksted. Saken er at før jul, så hadde vi en gjennomgående mønstring/periodisk, hvor ALT utstyr blei sjekka, og merka med mangellapper dersom det var noe galt/ødelagt. Den ene av containerne våre fikk man ikkje skuffen inn/ut på, så den _måtte_ bli reparert. Den andre, som er min, hadde egentlig bruksforbud i fredstid siden det var en rift i bærende konstruksjon som måtte sveises. Men nå, over 3 måneder seinere, hadde ingen av dem blitt reparert. Så containeren som hadde problemer med skuffen, ble i huj og hast kastet inn til reperasjon på Tirsdagen. Onsdag gikk alt som “normalt”, vi begynte å sette opp kommandoplassen. Allerede fra Onsdag kveld begynte enkelt vakthold 24/7, som gikk igjennom helgen også. Ikkje noe stress, sitte å se på film og fylle drivstoff på aggregatet en gang innimellom. Etter helgen flyttet samtlige ut i felt, og øvelsen “begynte” for vår del. Mange begynte å sette opp i denne perioden, så vi var relativt tidlig ute. Helt greit egentlig. Mot slutten av uka ble jeg dårlig, hadde kuldefrysninger selv om jeg var varm. Prøvde å få det ut ved å spise mye C-vitaminer, samt få meg mye søvn, men det fungerte dårlig. Troppsjef sendte meg rett til lege, hvor det viste seg at jeg hadde 39,5 grader i feber, og høy CRP-verdi. Jeg ble sendt rett til sjukestua i Rusta leir, hvor det ble avklart at jeg hadde halsbetennelse, og måtte gå på 10-dagers pencillin-kur. Ble innlagt på sjukestua over helgen, og returnerte til “vanlig” tjeneste på Mandagen. Så jeg kokte kaffe under hele NATO-øvelsen, siden jeg ikkje fikk lov å oppholde meg ute. Ganske kjedsommelig i lengden. Sånn ellers gikk øvelsen helt greit. Vi var eneste kommandoplassen som rakk å flytte før en bro ble sprengt i filler, så sånn sett hadde vi kanskje en øvelse med endel mindre søvn enn mange andre. Vi lånte også vekk endel på diverse oppdrag, så vi var generellt underbemannet under hele øvelsen. Vi hadde dog ingen som angrep oss, med unntak av et par-tre SAN-caser (Sanitet), og en fiende som prøvde å komme seg inn i MP’s kommandoplass (som lå sammen med oss). Han ble dog sett, og tatt i varetekt.
Alt i alt synes jeg øvelsen var gøy. Man merket lett at dette var en stor øvelse, og at alle aspekter av forsvaret var involvert. Ting skulle gjøres etter boka, og sikkerhet (spesielt teknisk) var på topp. Informasjon rundt caser, hvordan “krigen” forløp seg, og generell informasjon om øvelsen, var mye bedre enn hva den tidligere har vært på andre øvelser.
I ukene etter CR07 var det duket for vedlikehold. Ut med alt utstyr, sjekke det, skrive mangellapper, fikse det som kunne fikses, for så pakke alt sammen inn igjen. Egentlig ganske kjedelig arbeid i lengden, men det må nesten gjøres for å vedlikeholde utstyret. I løpet av disse 2 ukene tok jeg også Truckførersertfikatet og VHF-sertfikatet. Kjekt å ha. Kan vel også nevne at i løpet av denne perioden, var jeg på MEDSEL (legesjekk) og intervju i anledning QRF4, som reiser ut til sommeren. For de som kanskje lurer på dette, er det snakk om 7 stykker som skulle velges ut i bataljonen, som skal være med QRF4-styrkene til Afghanistan til sommeren. Jeg var èn av 12 stykk som “konkurrerte” om denne plassen. Desverre (eller kanskje heldigvis?) trengte de flere folk fra TKP (Telekompaniet) enn fra mitt kompani. Havnet derfor på 3.reserve – og det er derfor en bittebitteliten sjangs for at jeg fortsatt kan bli dratt med (dog skjer dette bare dersom noen av de 7 som ble valgt ut, blir syke, eller ikkje kan dra av spesielle årsaker).
Og, like fort som forrige perm var over, var det duket for en ny en. Denne gangen stod påskepermen for tur. Heldigvis noen dager lengre, så jeg fikk tid til å slappe av en smule. Flesteparten der hjemme i Bergen stakk på ferie, eller besøkte familie, så det var mindre å finne på enn jeg hadde regnet med. Helt greit for min del, men det førte til at jeg hadde mye dødtid å slå ihjel. Valgte derfor å jobbe fra Mandag til Lørdag, så jeg fikk noen ekstra kronasjer inn på kontoen. Avslutta permen med et litt unødvendig stressa LAN sammen med Jo og Andre. Neste gang tar vi det bare hos deg, Andre! :P
Etter permen er det egentlig generelt lite som har skjedd. Vi har hatt endel Voksenopplæring. Det har seg nemlig slik at vi får ei uke av tjenestetid hvor vi kan velge mellom forskjellige kurs som vi kan ta. Før pleide man å ha den uken i ett strekk, men i år har de valgt å dele det opp i 2 og 2 dager, fordelt over 4 ganger, totalt 8 dager. Av kursa vi kunne velge mellom, hadde vi blandt annet minibusslappen, krankurs, truckkurs, masseforflytningsmaskiner, IKT-kurs, og en hel del andre ting. Jeg for min del valgte masseforflytningmaskiner, med praksis i gravemaskin. Siden teorien er felles, kan jeg ved en senere annledning ta praksis i f.eks. hjullaster, og få lappen på dette. Vi har også hatt 2 dager med jobbsøkerkurs – som helt ærlig må være noe av det mest kjedeligste og unødvendige jeg har vært igjennom iløpet av tiden jeg har vært i forsvaret. Det tror jeg flere kan skrive under på, uten å nevne navn :-)
Onsdag drar vi til GP (Garnison Porsanger), hvor vi kommer til å skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, og skyte litt til. Så skal vi skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, og skyte enda mer. Så skal vi ha ballturnering. Så skal vi til Nordkapp. Så skal vi skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, skyte, og skyte litt til. Så skal vi tilbake til Heggelia, med ankomst DTG 110400.
Da var vi up to date igjen på jocke.no – på tide si? :-) Skal prøve å bli flinkere til å heller komme med mindre oppdateringer etterhvert, fremfor å samle de i slike store poster som dette – blir kjedelig å lese så mye også.
Gutta fra Nord har perm 11 til 21.Mai, sånn at dere vet det. Snakkes da! ^_^
Update #1:
Og så skjer det igjen! Nettet falt ned grunnet at en eller annen inkompetent idiot setter samme IP-adresse som serveren, noe som fører til en ip-konflikt som gjør at internett faller bort. Denne posten er derfor uten bilder, da jeg ikkje får lastet dem opp. Reiser til Garnison Porsanger i morgen for å skyte. Der blir jeg borte til jeg kommer hjem på perm, Fredag 11.Mai – så vi snakkes da! Tror det var endel som våkna fyllesjuke idag. Gikk ganske vilt for seg her oppe på den lokale pub’en i går. Flere ble slått ned, flere store slagsmål, ei jente som muligens blei voldtatt, og en hel del mer. Får nok høre mer om dette i morra på oppstilling, evt etter permen.
Update #2:
Kan også nevne at jeg har søkt FIH til høsten, i tillegg til NTNU, UiB og HiB. Hovedsaklig ønsker jeg å gå FIH (Forsvarets Ingeniørhøyskole), og jeg får svar på om jeg er med til opptaket i løpet av uken/neste uke. Dersom jeg er med, blir det en liten sommerferie på meg, da opptaket varer i 2-3 uker (etter hva jeg har hørt), og foregår i tidsrommet rundt slutten av juni, til midten/slutten av juli.
Update #3:
Bilder kommer når jeg kommer hjem på perm. Klager kan sendes til drittadmin@heg.inet.mil.no ^_^
Update #4:
Bilder added. På tide, eh? :-D
Postet under: Militæret
Jo. Ja. Jeg vet. Jeg skulle ha oppdatert for leeeeeenge siden. Det er ferie. Påskeferie. Benytter meg av anledningen til å slappe av litt mellom jobbinga, så da ble bloggskriving litt nedprioriert.
God påske hvertfall.
Postet under: Happenings
Da var jeg tilbake fra 3 uker med øvelse. Nå skal jeg legge meg, men lover at innen uka er omme, kommer det mer info (samt bilder fra fjellmarsjen – jeg har ikkje glemt det :-) ).
Postet under: Militæret
Fikk tips om denne morsomme analogien av en kompis. Blir det siste jeg deler med dere på et par-tre uker nå (ja, jeg vet at jeg nevnt gjentatte ganger at jeg “skal dra i morra”, men nå er det 110% sikkert). Reiser ut i morgen, og blir borte til 15/16 mars, etter at NATO-øvelsen er slutt.
UNIX Airways
Everyone brings one piece of the plane along when they come to the airport. They all go out on the runway and put the plane together piece by piece, arguing non-stop about what kind of plane they are supposed to be building.
Air DOS
Everybody pushes the airplane until it glides, then they jump on and let the plane coast until it hits the ground again. Then they push again, jump on again, and so on…
Mac Airlines
All the stewards, captains, baggage handlers, and ticket agents look and act exactly the same. Every time you ask questions about details, you are gently but firmly told that you don’t need to know, don’t want to know, and everything will be done for you without your ever having to know, so just shut up.
Windows Air
The terminal is pretty and colourful, with friendly stewards, easy baggage check and boarding, and a smooth take-off. After about 10 minutes in the air, the plane explodes with no warning whatsoever.
Windows NT Air
Just like Windows Air, but costs more, uses much bigger planes, and takes out all the other aircraft within a 40-mile radius when it explodes.
Windows XP Air
You turn up at the airport,which is under contract to only allow XP Air planes. All the aircraft are identical, brightly coloured and three times as big as they need to be. The signs are huge and all point the same way. Whichever way you go, someone pops up dressed in a cloak and pointed hat insisting you follow him. Your luggage and clothes are taken off you and replaced with an XP Air suit and suitcase identical to everyone around you as this is included in the exorbitant ticket cost. The aircraft will not take off until you have signed a contract. The inflight entertainment promised turns out to be the same Mickey Mouse cartoon repeated over and over again. You have to phone your travel agent before you can have a meal or drink. You are searched regularly throughout the flight. If you go to the toilet twice or more you get charged for a new ticket. No matter what destination you booked you will always end up crash landing at Whistler in Canada.
Windows Vista Airlines:
You enter a good looking terminal with the largest planes you have ever seen. Every 10 feet a security officer appears and asks you if you are “sure” you want to continue walking to your plane and if you would like to cancel. Not sure what cancel would do, you continue walking and ask the agent at the desk why the planes are so big. After the security officer making sure you want to ask the question and you want to hear the answer, the agent replies that they are bigger because it makes customers feel better, but the planes are designed to fly twice as slow. Adding the size helped achieve the slow fly goal.
Once on the plane, every passenger has to be asked individually by the flight attendants if they are sure they want to take this flight. Then it is company policy that the captain asks the passengers collectively the same thing. After answering yes to so many questions, you are punched in the face by some stranger who when he asked “Are you sure you want me to punch you in the face? Cancel or Allow?” you instinctively say “Allow”.
After takeoff, the pilots realize that the landing gear driver wasn’t updated to work with the new plane. Therefore it is always stuck in the down position. This forces the plane to fly even slower, but the pilots are used to it and continue to fly the planes, hoping that soon the landing gear manufacturer will give out a landing gear driver update.
You arrive at your destination wishing you had used your reward miles with XP airlines rather than trying out this new carrier. A close friend, after hearing your story, mentions that Linux Air is a much better alternative and helps you buy your return ticket home.
Linux Air
Disgruntled employees of all the other OS airlines decide to start their own airline. They build the planes, ticket counters, and pave the runways themselves. They charge a small fee to cover the cost of printing the ticket, but you can also download and print the ticket yourself.
When you board the plane, you are given a seat, four bolts, a wrench and a copy of the seat-HOWTO.html. Once settled, the fully adjustable seat is very comfortable, the plane leaves and arrives on time without a single problem, the in-flight meal is wonderful. You try to tell customers of the other airlines about the great trip, but all they can say is, “You had to do what with the seat?”
Postet under: Data