Et Canon EF 17-40 F/4.0 L USM er herved bestillt! ;-)
Gleder meg som en unge til å få brukt noe bedre enn den standard som fulgte med. Bestillte idag, men de kunne desverre isje levere før tidligst Mandag neste uke – og da er eg tilbake i militæret igjen. Så blir en drøy måned før eg faktisk får anledning til å få hentet det ;<

Jauda, da var eg ferdig med rekrutten. Endelig. Er digg å være ferdig, men på en annen måte har det vært en spennende opplevelse. Er blitt en del annerledes enn ka eg forventa – er egentlig positivt overraska, selv om det finnes negative dager/opplevelser.

Uansett, eg skrev at eg fikk Bereten forrige Fredag. Det stemte nok isje helt. Vi fikk an på “lån”, siden vi isje hadde fått godkjent puss av AG’en etter patruljeløpet. Det medførte at vi måtte gjøre litt “ekstra” – noe som eg helt ærlig tror var planlagt uansett, og at vi måtte gjennomført det hokke som. Anyways, neste del av beretløpet ble da gjennomført på mandagen, og gikk med på et patruljeløp. Dette var egentlig en “sluttbilde”-øvelse for å teste ka vi har lært i rekrutten. Den bestod av 6 poster; skyting, ag-demontering, 7-er telt, vernemaskedrill og magasinbyttedrill, avstandsbedømmelse, samt “sanitet” hvor vi måtte bære en person på provisorisk båre i ca 2 km. Tirsdagen var det sanitetsdag. Lærte hvordan vi skulle behandle kutt og sårskader, hvordan vi spjelker brudd, og slike ting. På kvelden kom del 3 av beretløpet; gjørmeløype. Den foregikk på kvelden. Kaldt ute – nærmere null grader celcius. Løypa strakk seg over kaldt elvevann, og gikk gradvis over til gjørme – og endte opp i en myr-liknende gjørme, som rett og slett var umulig å komme seg igjennom uten å hjelpe hverandre. Tror aldri eg har vært så kald før. Aldri. Onsdag gikk med på skyting. Skyting og atter skyting. Denne gangen var det stående og knestående skyting vi drillet på. Tror egentlig eg begynner å få teken på skytinga. Skyter kun 9’ere og 10’ere både liggende, stående og i knestående.

Seinere på Onsdagen fikk vi vite at vi skulle gjennomføre tredje, og siste, del av beretløpet. Vi fikk beskjed om å ta med oss den våte, kalde, og frosne uniformen vi brukte på gjørmeløypa på Tirsdagen. De 200 meterne vi gikk med uniformen på rygg opp til hvor vi stilte opp, tror eg har vært de værste 200 meterne i mitt liv. Eg tror aldri eg har vært så nede som eg var da. Tanken på å ta på seg den kalde uniformen for å utføre ennå en del med “helvete” var isje til å unngå. Heldigvis viste det seg at vi skulle stille opp for å få ordren om å ta på oss bereten, og at vi hadde bestått “beretløpet”. En stor lettelse sank gjennom forsamlingen, og gleden spredde seg raskt – vi var ferdige! Rekrutten er ferdig. Endelig.
Resten av kvelden gikk med på standup-show av en eller annen fyr. Urkomisk. Forsvaret går så i dybden på treninga, at dem tilogmed får oss til å trene magemusklene :> Pølser og brus fikk vi også. En ganske grei avslutning spør du meg. Forsvaret kan tydeligvis dette med å overraske – både positivt og negativt.

Torsdag var det skyting igjen. Stående og knestående igjen. I tillegg drillet vi på vendinger med skarpt ladde våpen etc, noe vi kommer til å bruke i seinere øvelser mot våren igjen. Vi fikk også muligheten til å skyte med flerskudd, dvs helautomatisk. 8-10 skudd i sekundet om isje raskere. 20 skudd forsvant hvertfall drøyt raskt! Mye rekyl var det også. Når vi ankom leiren seinere på dagen, gikk kvelden med til pussing og vedlikehold av utstyr. Klokka blei så mye som 02:30 natt til Fredag før vi var i seng. Drøyt når man skal opp klokka 06:00.

Fredag reiste 80% av leiren med første flyet. Fyren (eller damen) som har til ansvar å bestille billetter hadde vært så smart å sende de som isje skal ha flyovergang først. Dvs de som skal rett til Oslo, uten å reise videre med fly. Så de var hjemme i Oslo rundt klokka 13:00. Mens de som skulle ha overgang, måtte reise med et fly som gikk fra Bardufoss 19:55. Eg ankom isje Flesland før… rundt 00:45 natt til Lørdag. Der var eg møtt av mor & far, samt Ruben, Shelly, Chris, Sjo og Jan Egil. Koslig å treffe venner igjen :> Vi stakk rett til Chris og linket Ghost Recon – gøy. Overtrøttheten tok over utover natten, og hadde endel morsomme momenter, hihi.

Men nå må eg slutte å skrive. Skal se den Sjette Sansen sammen med Jo og Magne her. Natta!

Blitt mye seriøse poster om militæret og sånn nå.
Føler at det er på tide med en skikkelig nerdepost <3<3<3<3 :D Da ser det ut som om eg har funnet en omvei rundt forsvarets meget så insnervede nettverk. Alt er stengt ut mot internett. Port 80 går mot transparent proxy. Eg trodde håpet var vekke. Et helt år uten noen muligheter til å skaffe ting fra omverdenen. Nye serier. MSN. Mail. You catch my drift. Men så viste det seg at port 443 er åpen ut - selv om den krever proxy-authentication. De som kom inn i januar på kaserna her, snakket noe om ssh-tunnelering via port 443, og at man på denne måten kunne komme seg rundt sikkerheten her. Desverre viste det seg at programmene som de brukte, kun fantes til windows, noe som puttet meg tilbake på bunnen igjen. Det fantes ingen åpenbart gode alternativer til mac. For det første skapte ssh-tunnelering direkte i terminal'en til problemer, i-og-med at port 443 krever authentication mot proxyserveren på nettverket her. Eg klarte å oppdrive Corkscrew, et program som implementerte proxyauth i ssh-kommandoen. Desverre viste det seg at denne isje lot seg installere siden eg manglet cc/gcc (kompiler), og eg la hele prosjektet på is en periode.

Eg tittet så videre på en VPN-løsning. De fleste alternativene viste seg å være dårlige, og krevde i tillegg faste porter, flere porter, og kjørte kun på UDP. Etter hva ryktene sier, er UDP sperret, og kun TCP fungerer. Eg så lite lys. Helt til eg fant OpenVPN. Et VPN-system som brer seg over flere platformer, og har en konfigurasjonsfil som kan endre på det meste. Det var også innebygget støtte for proxyauthentication – som er et must her. Siden eg isje hadde/har noen OpenVPN-server å teste dette mot, la eg også dette prosjektet på is – evt. inntil eg kommer hem på perm hvor eg kan sette opp server.

Men idag var en kjedelig dag. Satt å surfet rundt, og kom tilfeldigvis over en artikkel som omhandlet Corkscrew. Der linket man til et sted hvor xcode (apple’s developer kit ca) kunne bli lastes ned, og at denne pakken inneholdt cc/gcc. Eg satte igang nedlastning, og med den fasjonable hastigheten av rundt 40-50kB/s her, tok det sin tid. Etter at den var installert, fikk eg installert Corkscrew, og fikk endelig testet meg litt mot en ssh-server som januarkontigentet bruker. Ved bruk av kun terminalen, ble dette litt mye jobb, siden alle porter som skal brukes, må “tunneleres” for hver gang eg skal bruke det. Fant til slutt et program som i bunn og grunn bare var en GUI for ssh-kommandoer. Med dette programmet kan man plotte inn alle porter man vil “tunnelere”, og så fikser den resten. Desverre er dette også en ganske så tungvind måte, da det krever endel kunnskap og tunga-rett-i-munnen.

Så kom det geniale. AlmostVPN. Et program som i bunn og grunn likner veldig mye på de andre programmene eg har testet, bare at det isje er et eget program. Den kjører i PreferancePane, ergo i bakgrunnen uten at eg må starte noe program. Den har mye enklere grensesnitt for å legge til porter etc man vil “tunnelere”, og den støtter endel funksjoner som var greie. Uten å ha testet det noe særlig, tok eg det så langt at eg faktisk kjøpte programmet – noe som er historisk. Tror det er det første programmet eg har kjøpt siden tidenes begynnelse. *stolt*

Uansett, etter langpermen nå, håper eg å få msn og mail og sånn til å funke.

Aiaiaiai, som sagt har vi vært på en 4-dagers øvelse nå. Lengste så langt. Den startet helt rolig – sove i telt med normale nattevakter og fyringsvakt. Dagene gikk med på å få sentrerte skytesalver på skytebane. Samtlige i troppen må treffe alle 4 skudd innenfor det svarte, før vi blir godkjente for å skyte på 200m. Ganske fett. Endte opp som ass. skytebaneinstruktør, siden eg traff i det svarte hver gang – så det var isje noe poeng å “sløse” :p

Uansett. Etter gårsdagens (onsdag) økt, ble vi fortalt at vi skulle være på samme basen, og at vi mest sannsynlig kom til å bli angrepet av noen av de andre troppene som lå i telt i nærheten. Men, klokken 21:00 fikk vi vite at Ludvig-sekken vår skulle bli transportert bort kl 21:45, og at teltet skulle rives, for deretter å fordeles over stridssekkene. Klokken 22:15 satte vi marsj mot et “picup-point” elns fancy greier. Der ble vi kjørt til en annen militær leir vegg-i-vegg med Bardufoss flyplass. Dette var samme plass som vi hadde målbildeøvelsen første uka vi var her. Uansett, da fikk vi vite at kveldens opplegg ville bli det såkalte “beretløpet”. Dvs en tradisjons-øvelse for å teste mestring og vilje, og for å gjøre oss “verdig” til å bære beret-lua, og for å markere at rekrutten “offisielt” er slutt. Siden beretløpet opprinnelig isje var planlagt før neste uke, blir det litt mer tjeneste før ferien.

Første post på programmet startet rundt 01:00. Det gikk ut på å tenne et bål, og få 3/4 liter med vann til å koke fortest mulig. Etter en god start, satte vi marsj mot neste post. Her var det på med vernemaske og vindvotter, for deretter å sette i gang med jegermarsj (dvs gå i veldig høyt tempo). Etter en drøy kilometer, satte vi opp tempoet nok en gang – jogging med vernemaske er isje å anbefale. Vel fremme, og med noen straffepushups for å være trege (noe vi strengt tatt isje var), skulle vi trekke en 14 tonn tung Scania lastebil ca 200m. Det var tungt det. Klokken er nærmere 03:00. Turen fortsetter videre til neste post. Drøye 30 minutter med marsj, dukker den opp. Nå er det tid for “sanitet”. Fiks deretter båre av 2x vaier, og 2x teltduker. Velg deretter letteste lagsmedlem, hiv han på båren, og bær den ca 2km. Med totalt 11 i laget, 10 som løfter, ble dette meget tungt i lengden. Vel fremme i basen med den skadde, får vi vite at neste post befinner seg på en radarpost på Rustahøgda. For det var isje bare den værst tenkelige plassen? 2+ timer seinere er vi på toppen. Med x-antall teknisk hvil, og diverse andre “hviler”. Neste post er lengre nedi stien ned på andre siden av fjellet – på grusvei. Her får vi beskjed om å forflytte oss fra posten, og ned til neste post i Heggelia leir. Desverre er hele skogen minelagt, og bare en liten rute er forhåndsklarert av befalet. Vi må da forfølge denne sikk-sakk-veien opp og ned, før vi endelig ankom Heggelia leir rundt 09:00. Da var det et nytt punk på lista ; hinderløype. Med AG, Gru og sekk. Som om isje det er vanskelig nok uten utstyr – så skal det i tillegg gjøres etter en så fysisk krevende økt. Øyelokka mine rista, grunnet at musklene var helt utmattet av å holde øyet oppe.

Uansett. Jeg fullførte. Det var pes der og da, men var sjukt digg når eg tenker over det.

En lang dag. 30 min på å sette opp base og nærforsvar, samt alle man klare i telt. Deretter 20min på å sette opp vaktliste for vaktpost og fyringsvakt. Så. I natt er vi heldige. 2 timer vakt. 3 timer søvn. Det er mye sier dem. Er glad vi slipper 7-er telt etter rekrutten. Da er det lagstelt m/ multifuel som gjelder.
Nei, nå er fyringsvakten min over. Nå venter 1 time streifvakt, før eg kan innta soveposen. God natt :-)